Pisslei

Jeg er pisslei av at rybak står øverst på bloggen min. Derfor må jeg bare hive ut et nytt innlegg selv om jeg mer og mer legger blogginga på hylla. For at rybak skal forsvinne nedover må jeg nesten skrive litt. Det er også veldig mye bedre med et bilde av meg og storesøss før (eller etter...?) britney konsert. Blir jo bare pisspreik da nå da. Ute skinner sola og inne er det god stemning. Har vært i usa. Det var også god stemning. Alltid god stemning. Neida så jauda. Er rybak vekke nå? Hmm. Håper det. Jaja. Kan holde det gående litt til. Æ sa d te an æ. Sju åtte støkke sa æ. Å? Sa an. Jau sa æ. E bare å ringe banken sa æ. Jau d må være greit sa an. To hundre tusen uten sikkerhet sa an. Va d norgeslånet? Jau d va d sa æ. Så æ sa d te an æ.

Linjeskift er bra. Da slipper jeg å skrive så mye. Kanskje et bilde også?



Joda. Bilde er bra! Six flags i junaiten. Det var bra!

Den dagen europa tok musikalsk selvmord...

Som lovet kommer det her en bloggpost om resultatet av mgp. Det folk vel er mest opptatt av er vel at jeg skal innrømme at jeg tok feil. Hva var det jeg tok feil av? Jo, jeg overvurderte europas musikalske kompetanse. Dette er en sorgens dag i musikkens navn, og den blir etterfulgt av nok en mørk dag for oss med ører, nemlig 17. mai, men mitt forhold til korps har jeg utbasunert (ordvalg med omhu der...) nok ganger og tar ikke det nå...

Update:

Et marerittscenario som jeg ikke hadde klart å tenke begynner nå å bli klart for meg etter å ha sett dette på vgnett:


O skrekk og gru. Så mye verre enn det der kan det ikke bli. Best å bli hjemme og skru keith jarrett på høyt høyt høyt i morra....

Update 2:

Hva skal man si lissom?

Gratulerer

Jeg må skrive noe nytt her av flere grunner. Det viktigste er at storesøster har fått jobb i sjømannskirka i New York, og jeg må gratulere henne (og gratulere meg selv med å ha en storesøster med leilighet på manhattan...). For det andre har jeg fått streng beskjed av lillesøster om å blogge igjen. Og sist men ikke minst er jeg drita lei av at alexandre rybak er øverst på bloggen min. Sånn. Da var det gjort. Sorry at det er lenge siden jeg har blogga, men fikk herpes på balansenerva, så ble litt slått ut for å si det mildt...

Jeg skjønner det ikke

Jeg klarer bare ikke å fatte og begripe det! Hva er greia? Det er sjelden jeg henger meg veldig opp i noe når jeg er skikkelig uenig. Hmmm. Det er vel kanskje ikke helt sant, eller hva larsen? Uansett. Vi snakker mgp hvor den norske finalen gikk i går, og for å oppsummere kort så vant en ung herremann med navn Alexander Rybak. Det jeg ikke klarer å fatte og begripe er at et tilsynelatende samlet norge er i ekstase over denne svigermors drøm og hans felejokking og er overbevist om at han kommer til å vinne hele driten i moskva. Skjønner dere ingen ting??? Er dere helt døve? Han kommer ikke til å komme videre fra semifinalen engang. Merk mine ord. Han har ikke sjangs. Det er jeg HELT overbevist om, for maken til kjedelig låt skal du lete lenge etter. Låta gjør jo ikke inntrykk i det hele tatt. Etter å ha hørt den tre ganger i går er det følgende inntrykk som sitter igjen:

• Det var store mengder hår som hang fra buen til Alexander. Var det meningen?
• Appropos hår. Jeg har siden i går fundert på om unge Rybak egentlig har unibrow (altså to sammenvokste øyenbryn til en eneste stor bonusstripe)
  

Dette er ikke for å sette den entusiastiske spellemannen i et dårlig lys, men for å understreke at låta gjorde null inntrykk whatsoever. Tones låt husker man i det minste refrenget på (med fare for å bli beskyldt for å være tonefan bare på grunn av det vanlige...)

Men hvordan er det i det hele tatt mulig at dette har appelert til hele det norske folk?. Av de ca. 4 millionene norske kroner som statskanalen dro inn på sms i løpet av lørdag 21. februar 2009 så stod den hviterussiskfødte gladgutten fra nesodden for 3,5 millioner. Da skulle man jo forvente en knallåt med en desto bedre fremføring. Det er en UTROLIG kjedelig låt fremført av en stemme som i beste fall kan karakteriseres som for de spesielt interesserte.

Nei, jeg er bare så oppgitt og skuffet over det norske folk at jeg vet ikke helt hva jeg skal si

Update: Jeg overvurderte visst europas ører...

Jess, da begynner vi 2009

Til nå har 2009 bare vært kaving hit og dit, og jeg har virkelig vært på etterskudd, men nå er jeg ferdig med alt som heter revy og nord norge turer (skal ikke til nord norge og spille igjen før om to tre uker). Heldigvis har ikke skolen begynt så voldsomt enda heller, men det er jeg redd den gjør nå. Etter forelesninger denne uka er konklusjonen klar: Vårens store tema er algoritmer, algoritmer og atter algoritmer. Jeg trodde jeg skulle ha et mattefag, men det viste seg å handle om (ja, nettopp) algoritmer. Så da er det vel bare å begynne da....

Årets første turbouke over

Nå kan jeg endelig puste litt. Det er mandag, og jeg begynner ikke skolen før i morra. Det er også bare en forestilling i kveld, så det er rett og slett nesten fridag. Passet bra at den nye sesongen av 24 begynte på nett i natt også. Forrige uke ble rett og slett veldig heftig med oppkjøring til revy, selve revyen og spillejobb i nord. Godt det ikke er sånn hele året! Nå begynner hverdagen igjen, og det er litt fint egentlig. Jeg liker hverdagen. Jeg er ikke så glad i de dagene som skal være noe ekstra. Nå skal de rett og slett bli litt godt å komme i gang med skole og lese bøker som for eksempel Peter Grossmans klassiker Discrete Mathematics for Computing eller Leszek A. Maciaszek sin legendariske Requirements Analysis and System Design. Farvel til jåledager og velkommen til hverdagen!!

Gutta boys på flyplassen i Bardufoss. Halvannen meter snø der altså...

Olav har prestert å fortelle automaten at han har med seg 10 kolli.. Ble litt svetting der etterhvert ja....

Klokka er 1...

.... på natta. Jeg sitter og venter på å spille andre akt i fagerborgrevyen. Her har jeg sittet i hele dag, og i 13 timer i går. Litt sliten nå, og lei av å vente. Her skal jeg siste de neste halvannen ukene. Nå begynner det her...